5 Mosebok 31
NB
31
Josva skal føre folket inn i landet
1Og Moses gikk fram og talte disse ordene til hele Israel - 2han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke mer gå ut og inn som før, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke komme over Jordan her. #1:37. 3:27. 34:7. 4Mos 20:12. 3Herren din Gud vil selv dra fram foran deg. Han vil utrydde disse folkene for deg, så du kan ta deres land i eie. Josva, han skal dra fram foran deg, slik som Herren har sagt. #4Mos 27:18 ff. 4Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, den gang han gjorde ende på dem og ødela deres land. #4Mos 21:24,35. 5Herren skal gi dem i deres hånd, og dere skal gjøre med dem nøyaktig som jeg har befalt dere. #7:2 ff. 6Vær frimodige og sterke! Frykt ikke og vær ikke redd for dem! For Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. #7:21. 20:1. Jos 1:5. Heb 13:5.
7Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham så hele Israel hørte det: Vær frimodig og sterk! For du skal dra inn med dette folket i det landet som Herren med ed har lovt å gi deres fedre, og du skal skifte det ut til arv mellom dem. #1:38. 3:28. Jos 1:6.
8Herren, han som drar foran deg, han skal være med deg - han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Du skal ikke frykte og ikke være motløs.
9Så skrev Moses opp denne loven og overga den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle de eldste i Israel. 10Og Moses bød dem og sa: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, på løvhyttefesten, #15:1-2. 11når hele Israel møter fram for å vise seg for Herrens, din Guds åsyn på det stedet han utvelger, da skal du lese opp denne loven for hele Israel så de hører på det. #16:16. Neh 8:18. 12Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren deres Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne loven.
13Deres barn, som ikke kjenner den, skal få høre den og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever i det landet som dere nå drar til over Jordan og skal ta i eie.
14Og Herren sa til Moses: Se, din dødsdag er nær. Kall på Josva og still dere fram ved sammenkomstens telt, for at jeg kan gi ham mine befalinger. Og Moses og Josva gikk fram og stilte seg ved sammenkomstens telt. 15Da åpenbarte Herren seg ved teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet. 16Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folket komme til å drive hor med de fremmede guder i det landet de kommer inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem. 17Den dagen skal min vrede bli opptent mot dem. Jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne. Mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dagen: Er det ikke fordi min Gud ikke er med meg at disse ulykkene er kommet over meg? 18Men på den dagen vil jeg ganske skjule mitt åsyn for dem, fordi de har gjort så mye ondt og vendt seg til andre guder.
19Så skriv nå opp for dere denne sangen* og lær Israels barn den, legg den i deres munn, så den kan være et vitne for meg mot Israels barn.#*Se 32:1 ff. 20For jeg vil føre dem inn i det landet som jeg med ed har lovt å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning. Men når de har ett og er blitt mette og fete, da vil de vende seg til andre guder og dyrke dem og forakte meg og bryte min pakt. #8:19. 30:20. 32:15-17.
21Når mange ulykker og trengsler kommer over dem, skal denne sangen lyde for dem som et vitne - den skal ikke glemmes hos dem som kommer etter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nå, før jeg fører dem inn i det landet som jeg med ed har lovt å gi dem. 22Samme dag skrev Moses opp denne sangen og lærte Israels barn den.
23Og han* bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det landet jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg. #v.7. 2Mos 3:12. 33:10. *Herren.#
Moses overgir lovens bok til levittene
24Da Moses var ferdig med å skrive denne lovens ord i en bok helt til enden,
25bød han levittene, som bar Herrens paktsark, og sa: #v. 9. 26Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, deres Guds paktsark! Der skal den ligge som et vitne mot deg.
27For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke. Se, ennå i dag mens jeg lever og er iblant dere, har dere vært gjenstridige mot Herren. Hvor mye mer da etter min død! 28Kall nå sammen til meg alle de eldste i deres stammer og deres tilsynsmenn, så vil jeg tale disse ordene for dem og ta himmelen og jorden til vitne mot dem. #4:26. 30:19. 32:1 ff. 29For jeg vet at etter min død vil dere gjøre det som er galt og vike av fra den veien jeg har befalt dere å vandre. Ulykken skal komme over dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne, og egger ham til vrede ved det som deres hender har gjort. #4:30. 30Deretter fremsa Moses denne sangen, fra begynnelsen til enden, for hele Israels menighet.