Apostlenes gjerninger 23
23
Paulus for Det høye råd
1Paulus så da fast på Rådet og sa: Brødre! Med fullgod samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud like til denne dag. #24:16. 2Kor 1:12. 1Tim 3:9. 2Tim 1:3. 2Ypperstepresten Ananias bød da dem som sto der, å slå ham på munnen. 3Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, din kalkede vegg! Her sitter du for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at de skal slå meg? #3Mos 19:15. Esek 13:10. 22:28. Matt 23:27. 4De som sto der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest? 5Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten. Det står jo skrevet: Mot en høvding blant ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord. #2Mos 22:28. 6Da nå Paulus visste at den ene delen av dem var saddukeere og den andre delen fariseere, ropte han ut i Rådet: Brødre! Jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Det er for håp om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten! #26:5. 28:20. 2Kor 11:22. Fil 3:5. 7Da han sa dette, ble det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og hopen delte seg. 8For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke noen engel eller ånd, men fariseerne lærer begge deler. #4:1. 5:17. Matt 22:23. 9Det ble nå rop og skrik, og noen skriftlærde av fariseerpartiet sto fram og tok striden opp. De sa: Vi finner ikke noe ondt hos dette mennesket! Tenk om det var en ånd som talte til ham, eller en engel? #5:34. 22:17. 25:25. 26:31. Joh 12:29.
Paulus i fengsel
10Striden ble nå så voldsom at den øverste høvedsmannen fryktet for at Paulus skulle bli slitt i stykker av dem. Han bød derfor soldatene å gå ned og rive ham fra dem og føre ham inn i festningen. 11Men natten etter sto Herren for ham og sa: Vær frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik er det nødvendig at du også vitner i Roma. #18:9. 27:24. 28:16,23.
Planer om å drepe Paulus
12Men da det var blitt dag, fikk judeerne i stand en sammensvergelse, og forbannet seg på at de verken ville ete eller drikke før de hadde drept Paulus. 13Det var mer enn førti menn som var med i denne sammensvergelsen. 14Disse gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Med en ed har vi forbannet oss på at vi ikke skal smake mat før vi har drept Paulus! 15Nå må dere sammen med Rådet gjøre det klart for den øverste høvedsmann at han skal føre ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nøyere. Så holder vi oss klar til å drepe ham før han når fram. 16Men Paulus’ søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk av sted og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus. 17Da kalte Paulus en av høvedsmennene til seg og sa: Før denne unge mannen til den øverste høvedsmannen! For han har noe å melde ham. 18Han tok ham da med seg og førte ham til den øverste høvedsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg. 19Den øverste høvedsmannen tok ham da ved hånden og trakk ham til side. Så spurte han ham: Hva er det du har å fortelle meg? 20Han sa da: Judeerne har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om det ville undersøke saken hans nøyere. 21Men du må ikke la deg overtale av dem. For mer enn førti menn av dem ligger i bakhold mot ham, og de har forbannet seg på at de verken vil ete eller drikke før de har drept ham. Nå holder de seg klar og venter på at du skal gi tilsagn om dette. 22Den øverste høvedsmannen lot da den unge mannen gå og bød ham: Du må ikke si til noen at du har latt meg få vite dette.
Paulus blir sendt til landshøvdingen Feliks i Cæsarea
23Han kalte så til seg to av høvedsmennene og sa: La to hundre soldater holde seg klar til å dra til Cæsarea fra den tredje time på natten, sammen med sytti hestfolk og to hundre skyttere. 24Og han bød dem også at de skulle skaffe ridedyr så de kunne la Paulus ri på dem og føre ham trygt fram til landshøvdingen Feliks. 25Og han skrev et brev med dette innholdet: 26Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks. 27Denne mannen, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut. Jeg kom til med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romersk borger. #21:33. 22:25-29. 28Da jeg ville vite hva de hadde å anklage ham for, førte jeg ham ned for deres Råd. #22:30. 29Jeg fant da ut at anklagen gjaldt noen stridsspørsmål i deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.#18:14. 25:25. 26:31. 1Pet 2:12. 3:16. 30Nå har jeg fått melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen. Derfor sender jeg ham uten opphold til deg. Jeg har også pålagt dem som anklager ham, at de skal henvende seg til deg angående saken. 31Soldatene tok da Paulus, slik det var blitt pålagt dem, og førte ham til Antipatris om natten. 32Dagen etter lot de hestfolket dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen. 33De kom da til Cæsarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus fram for ham. 34Da han hadde lest brevet, spurte han hva land han var fra. Da han hadde fått vite at han var fra Kilikia, sa han: #22:3. 35Jeg skal forhøre deg når anklagerne dine er kommet til stede. Og han bød at han skulle bli holdt i varetekt i Herodes’ borg. #25:16.
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 23: NB
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Norsk Bibel AS