Parallell
137
Ved Babylons elver satt vi og gråt
1Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. 2På vidjene der hengte vi våre harper, 3for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! 4Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord? 5Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg! 6Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede! 7Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, de som sa: Riv ned! Riv ned, like til grunnen i den! #74:7. Klag 4:21,22.#Esek 25:12-14. 35:1 ff. Obad 10-14. 8Babels datter, du ødelagte! Salig er den som gir deg gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss. #Jes 13:19 ff. Jer 50:29 ff. 51:24 ff. 9Salig er den som griper og knuser dine spede barn mot klippen! #Jes 13:16. Nah 3:10.