Parallell
8
Misnøye med Gideon
1Efra’ims menn sa til Gideon: Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du dro i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham. #12:1. 2Men han sa til dem: Hva har vel jeg gjort her som kan sammenlignes med det som dere har gjort? Er ikke Efra’ims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst? #6:10,34. 3I deres hånd ga Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se’eb. Hva har da jeg maktet å gjøre som kan lignes med det dere har gjort? Da han talte slik til dem, var de ikke vrede på ham lenger. 4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var blitt trette mens de forfulgte fienden.
5Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi folket som følger meg, noe brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger. 6Men høvdingene i Sukkot sa: Har du allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød?
7Da sa Gideon: Nå vel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da skal jeg treske dere med ørkenens torner og tistler. 8Så dro han derfra opp til Pnuel og talte på samme måte til innbyggerne der. Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.
9Da sa han til dem også: Når jeg kommer vel hjem igjen, skal jeg rive ned dette tårnet.
Ny seier over midianittene
10Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omkring femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østerlendingenes store hær. Men de falne var hundre og tjue tusen mann som kunne dra sverd.
11Gideon dro opp teltboerveien øst for Nobah og Jogbea, og han slo hæren mens den kjente seg trygg. #4Mos 32:35,42.
12Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren. 13Gideon, Joasj’ sønn, vendte så tilbake fra striden, fra Heres-bakken.
14Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot. Ham spurte han ut, og han skrev opp for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann. 15Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: Har du da allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulle gi dine trette menn brød? 16Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem. 17Tårnet i Pnuel rev han ned og slo i hjel innbyggerne i byen. 18Siden sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan så de ut, de mennene som dere drepte på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til.
19Da sa han: Det var brødrene mine, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, skulle jeg ikke slått dere i hjel nå. 20Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem i hjel! Men gutten dro ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var bare en gutt. 21Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. - Så gikk Gideon fram og slo Sebah og Salmunna i hjel. Og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen. #Sal 83:12.
Gideons siste år
22Israels menn sa da til Gideon: Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd.
23Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere. #1Sam 8:7. 10:19. 12:12. 24Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om noe: at dere alle vil gi meg de ringene dere har tatt til bytte! - For midianittene gikk med gullringer, de var ismaelitter.
25Og de sa: Vi vil gjerne gi deg dem. Så bredte de ut et klede, og på det kastet hver av dem de ringene han hadde tatt til bytte. #4Mos 31:9. 26Vekten av de gullringene han hadde bedt om, var ett tusen sju hundre sekel gull foruten de halvmånene og øresmykkene og purpurklærne som midianittenes konger hadde på seg, og i tillegg til de kjedene som kamelene deres hadde om halsen. 27Og Gideon laget en efod* av gullet og stilte den opp i sin by i Ofra. Hele Israel drev hor med den der. Den ble en snare for Gideon og hans hus.#17:5. 2Mos 28:4,6,28. *2Mos 28:4. 28Slik ble midianittene ydmyket under Israel, og de løftet ikke hodet flere ganger. Og landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde. #5:31.
29Så dro Jerubba’al, Joasj’ sønn, hjem til sitt hus og ble boende der.
30Gideon hadde sytti sønner som var hans egne barn, for han hadde mange koner. 31Han hadde også en medhustru som bodde i Sikem. Med henne fikk han en sønn og kalte ham Abimelek. 32Og Gideon, Joasj’ sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasj’ grav i Ofra, som tilhørte Abieser-ætten.
33Men da Gideon var død, ble Israels barn igjen troløse og drev hor med Ba’alene, og de tok Ba’al-Berit* til sin gud. #2:10. 9:4. *paktens herre. 34Israels barn glemte Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt omkring. 35Heller ikke viste de Jerubba’als, Gideons hus, noen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel. #9:5,16.