Parallell
6
Israel synder mot Herren
1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren ga dem i midianittenes hånd i sju år. #2:10,19. 3:12. 4:1. 2Midianittenes hånd lå tungt på Israel. Det var derfor Israels barn innrettet de grottene som finnes oppe i fjellene, hulene og fjellborgene. #1Sam 13:6. 3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene og amalekittene og Østens barn og gikk til angrep mot dem. #5Mos 28:33. 4De slo leir rett imot dem og ødela avlingene i landet helt til Gasa og lot det ikke være noe igjen å leve av i Israel, verken småfe eller storfe eller esler. #3Mos 26:16. 5Mos 28:31. 5For de dro opp med sine flokker og sine telt. De kom som gresshopper i mengde, det var ikke tall på dem og kamelene deres. De kom inn i landet og herjet det. #7:12. 8:10. Jer 46:23. 6Israel ble rent utarmet av midianittene. Da ropte Israels barn til Herren. 7Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld, #3:9,15. 10:10.
8da sendte Herren en profet til Israels barn. Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av trellehuset. 9Jeg fridde dere av egypternes hånd og av alle deres hånd som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere, og ga dere landet. 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte de guder som blir dyrket av amorittene, som eide det landet dere bor i. - Men dere hørte ikke på min røst. #2Kong 17:35,38,40.
Gideon blir kalt til dommer
11Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joasj av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønnen hans, sto da og tresket hvete i vinpressen for å berge kornet fra midianittene. #2:1. 13:3. Jos 17:2. Heb 10:32.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kjempe! 13Men Gideon sa til ham: Hør på meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, når de sa: Førte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midianittenes hånd. #2Mos 13:14. Sal 44:10,10. 14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har ikke jeg sendt deg? 15Men han sa til ham: Å, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. #2Mos 3:10. 1Sam 9:21. Jer 1:6. 16Da sa Herren til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene ned til siste mann. #2Mos 3:12. Jos 1:5. 17Gideon sa til ham: Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg! 18Gå ikke herfra før jeg kommer ut til deg med min offergave og legger den fram for ditt åsyn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake. 19Så gikk Gideon inn og stelte til et kje, og han tok en efa mel til usyret brød. Kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke. Dette bar han ut til ham under eiketreet og satte det fram for ham.
20Da sa Guds engel til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg det på steinen der, og hell suppen over! Og han gjorde så. 21Og Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene med spissen av den. Da steg det ild opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, mens Herrens engel for bort for hans øyne.#3Mos 9:24.
22Da Gideon så at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt. #13:22. 1Mos 32:30. 2Mos 33:20. 23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø. 24Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred. Det står ennå den dag i dag i Abieser-ættens Ofra. #1Mos 33:20. 2Mos 17:15. Jos 22:34. Ef 2:14.
Gideon river ned Ba’als alter
25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars ungokse, og den andre sju år gamle oksen. Og du skal rive ned det Ba’als-alter som din far har, og hogge ned det Astarte-bildet som står ved siden av det. #2Mos 34:13. 5Mos 7:5. 2Kong 10:18. 23:12,15. 2Krøn 14:3.
26Så skal du bygge et alter for Herren din Gud øverst på festningsberget og legge alt til rette. Ta så den andre oksen og bær den fram som brennoffer, og bruk veden fra Astarte-bildet som du skal hogge ned. 27Da tok Gideon ti av tjenerne sine med seg og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Av frykt for slekten sin og for mennene i byen, torde han ikke gjøre det om dagen, derfor gjorde han det om natten. 28Da mennene i byen sto opp tidlig om morgenen, fikk de se at Ba’als alter var revet ned og at Astarte-bildet som sto ved siden av, var hogd ned, og at den andre oksen var ofret på det alteret som var bygd.
29Da sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Og de spurte og undersøkte, og de sa: Gideon, Joasj’ sønn, har gjort det. 30Mennene i byen sa da til Joasj: Før din sønn ut, han skal dø! Han har revet ned Ba’als alter, og han har hogd ned Astarte-bildet som sto ved siden av det. 31Men Joasj sa til alle dem som sto omkring ham: Vil dere kjempe for Ba’al? Vil dere hjelpe ham? Den som kjemper for Ba’al, skal miste livet før det blir morgen igjen! Er han gud, da la ham kjempe for seg selv, siden de har revet ned altrene hans. #1Kong 18:21,27. 32Den dagen fikk Gideon navnet Jerubba’al*, for de sa: La Ba’al kjempe mot ham, siden han har revet ned altrene hans! #7:1. *la Ba’al kjempe!
Gideon samler en hær
33Alle midianittene og amalekittene og Østens barn slo seg nå sammen og satte over Jordan, og de slo leir i Jisre’el-dalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser-ætten samlet seg og fulgte ham. #3:10,27. 1Krøn 12:18. 2Krøn 24:20. Luk 24:49. 35Han sendte så bud omkring i hele Manasse, og de samlet seg også og fulgte ham. Han sendte bud til Asjer og til Sebulon og til Naftali, og de kom opp og sluttet seg til dem. 36Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37så legger jeg nå denne ulldotten på treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare på ullen, mens det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt. 38Og slik ble det. Da han tidlig neste morgen sto opp og klemte ullen, presset han ut dugg av den, en skål full av vann. 39Men Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, om jeg taler en gang til! Jeg ville gjerne få gjøre en prøve til med ullen! La nå ullen være tørr, mens duggen faller på hele marken! #1Mos 18:30,32. 40Og denne natten gjorde Gud det slik: Ullen var tørr, men utover hele marken lå det dugg.