Dommerne 20
NB
20
Benjamins stamme blir straffet
1Da rykket alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan til Be’er-Sjeba og fra Gileads land, samlet seg som én mann for Herren i Mispa. 2Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte seg fram for Guds folks forsamling. Der var fire hundre tusen mann fotfolk, væpnet med sverd. 3Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn var dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvordan det gikk til med denne ugjerningen! 4Levitten, den myrdede kvinnens mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over. #19:15,22. 5Men mennene i Gibea overfalt meg. De omringet om natten huset jeg var i. Meg tenkte de å slå i hjel, og min medhustru krenket de, så hun døde. 6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte stykkene omkring i hele Israels land og rike. For de hadde gjort en udåd og en ond gjerning i Israel. 7Nå er dere samlet her, alle Israels barn. Si nå deres mening og gi råd! #19:30. 8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.
9Og slik vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det*! #*la oss ta det og dele det ved loddkasting! 10Nå vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer, og hundre for hvert tusen, og tusen for hvert ti tusen. De skal hente forsyninger til folkene. Så kan de andre, når de kommer til Gibea i Benjamin, gi folket der igjen for den onde gjerning de har gjort i Israel. 11Så samlet alle Israels menn seg og dro mot byen, alle som én mann. 12Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort hos dere?
13Overgi nå til oss disse fordervede mennene i Gibea, så vi kan slå dem i hjel og utrydde det onde av Israel! Men Benjamin ville ikke høre på brødrene sine, Israels barn. #Hos 9:9. 10:9. 14Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn. 15Samme dag ble Benjamins barn fra byene mønstret. Det var tjueseks tusen mann som kunne dra sverd. I denne mønstringen var Gibeas innbyggere, sju hundre utvalgte menn, ikke medregnet. 16Blant alle disse folkene var det sju hundre utvalgte menn som var keivhendte. Hver og en av dem rammet på et hår når han slynget med stein, og feilte ikke. 17Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - ble mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunne dra sverd, hver av dem var en krigsmann. 18Israelittene gjorde seg ferdige og dro opp til Betel. Der spurte de Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra opp og kjempe mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda først.
19Så brøt Israels barn opp om morgenen og slo leir midt imot Gibea. 20Israels menn gikk fram til kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i fylking mot dem bort imot Gibea. 21Da dro Benjamins barn ut av Gibea og slo den dagen tjueto tusen mann av Israel til jorden. 22Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte seg igjen i fylking på samme sted hvor de hadde stilt seg opp den første dagen. 23Israels barn dro opp og gråt for Herrens åsyn til om kvelden. De spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra opp mot ham! 24Så gikk da Israels barn fram til strid mot Benjamins barn den andre dagen. 25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og slo igjen atten tusen mann av Israels barn til jorden. Alle disse kunne dra sverd. 26Da dro alle Israels barn, hele folket, opp til Betel. Der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet denne dagen til om kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn.
27Og Israels barn spurte Herren - for på den tiden sto Guds paktsark der, 28og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde på den tiden tjeneste for hans åsyn. - De sa: Skal jeg enda en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra opp! For i morgen vil jeg gi ham i din hånd. #7:9. 4Mos 25:7 ff. 29Da la israelittene folk i bakhold rundt omkring Gibea. 30Og Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen og stilte seg opp bort imot Gibea, slik de før hadde gjort. 31Da dro Benjamins barn ut mot folket og ble dratt bort fra byen. Likesom de forrige gangene felte de til å begynne med noen av israelittene, på landeveiene som fører oppover, en til Betel og en over marken til Gibea. Det var omkring tretti mann av Israel de slo i hjel. 32Og Benjamins barn sa: De taper for oss, nå som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på landeveiene! 33Så brøt alle Israels menn opp fra det stedet hvor de hadde stått, og stilte seg opp i Ba’al-Tamar, mens Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Geba-sletten. 34Ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden ble hard. Men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem. 35Herren lot Benjamin tape for Israel, og Israels barn felte den dagen tjuefem tusen ett hundre mann av Benjamin, alle disse kunne dra sverd. 36Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått, for de trakk seg tilbake for Benjamin. De satte sin lit til bakholdet de hadde lagt mot Gibea. 37Men nå brøt bakholdet hastig opp og falt inn i Gibea. De dro fram og slo hele byen med sverdets egg. 38Det var gjort den avtalen mellom Israels menn og bakholdet at disse skulle la en tett røk stige opp fra byen. 39Så vendte da Israels menn seg om i striden - Benjamin hadde fra først av felt noen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig, de taper for oss, likesom i det første slaget! 40Og da røken begynte å stige opp fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt seg om og sett at hele byen sto i lys lue som slo opp mot himmelen. 41Da nå Israels menn vendte seg om, ble Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like innpå dem. 42De snudde og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen. Men striden fulgte dem i hælene, og de som kom ut fra byene, kom midt iblant dem og slo dem ned. 43De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like øst for Gibea. 44Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle djerve stridsmenn. 45Så snudde de og flyktet til ørkenen bort imot Rimmons klippe. Av dem som var igjen, felte Israel enda fem tusen mann på landeveien. Så forfulgte de dem til Gideom og slo to tusen mann av dem. 46De som falt av Benjamin den dagen, var i alt tjuefem tusen mann som kunne dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn. 47Men seks hundre mann snudde og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe. De ble på Rimmons klippe i fire måneder. 48Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt som fantes der, og alle byene satte de ild på.