2 Samuel 18
NB
18
Absalom dør
1David mønstret folket som var med ham, og satte høvedsmenn over dem, noen over tusen og noen over hundre. 2Så sendte David folket av sted, en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai. Og kongen sa til folket: Jeg vil også dra ut med dere. #15:19. 3Men folket sa: Du skal ikke dra ut. For om vi flykter, bryr ingen seg om oss. Og om halvdelen av oss faller, bryr heller ingen seg om oss. Men du er så god som ti tusen av oss, og nå er det bedre at du er ferdig til å komme oss til hjelp fra byen. #21:17. 4Da sa kongen til dem: Jeg skal gjøre som dere synes. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut, i fylkinger på hundre og tusen. 5Og kongen befalte Joab og Abisjai og Ittai og sa: Far varsomt med den unge mannen - med Absalom! Og hele folket hørte at kongen ga alle høvdingene dette påbud om Absalom. 6Så dro folket ut i marken mot Israel, og det kom til slag i Efra’im-skogen. 7Der ble Israel slått av Davids menn, og det ble et stort mannefall der den dagen, tjue tusen mann. 8Og slaget bredte seg over hele landet der omkring. Skogen fortærte den dagen flere av folket enn sverdet fortærte. 9Absalom kom rett imot Davids menn. Han red på muldyret sitt, og muldyret kom inn under de tette greinene på en stor eik. Hodet hans hang fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, og muldyret som han satt på, løp sin vei.
10Dette fikk en mann se. Han meldte det til Joab og sa: Jeg så Absalom henge i en eik. 11Da sa Joab til mannen som meldte ham dette: Men når du så det, hvorfor slo du ham da ikke til jorden med det samme? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
12Men mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv veid opp i hånden, ville jeg ikke lagt hånd på kongens sønn. For vi hørte alle på at kongen befalte deg og Abisjai og Ittai og sa: Vær varsom med den unge mannen, med Absalom, hvem det så er av dere! 13Om jeg hadde gått svikefullt fram og tatt hans liv, så blir jo ingenting skjult for kongen. Og du ville nok holde deg unna! 14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her med deg og hefte meg bort! Og han tok tre kastespyd i hånden og støtte dem i hjertet på Absalom mens han hang levende midt i eiken. 15Så kom ti unge menn, Joabs våpensveiner, og stilte seg rundt omkring Absalom. De hogg til ham og drepte ham. 16Da blåste Joab i hornet, og folket holdt opp med å forfølge Israel. Joab holdt folket tilbake.
17De tok Absalom og kastet ham i en stor grøft i skogen og reiste en stor steinrøys over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt hjem. #Jos 7:26. 8:29. 2Sam 19:8. 18Mens Absalom levde, hadde han reist seg den støtten som står i Kongedalen. For han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn. Han ga støtten navn etter seg selv, og den er blitt kalt Absaloms minnesmerke inntil denne dag. 19Akima’as, Sadoks sønn, sa til Joab: La meg få springe av sted til kongen med det gledelige budskapet at Herren har fridd ham ut av hans fienders hånd! 20Men Joab sa til ham: Ikke vil du i dag bli en mann med gledelig budskap. En annen dag kan du komme med gledelig budskap, men i dag vil du ikke komme med noe gledelig budskap, siden kongens sønn er død. 21Deretter sa Joab til kusjitten: Gå og meld kongen hva du har sett! Og kusjitten bøyde seg for Joab og sprang av sted. 22Akima’as, Sadoks sønn, tok igjen til orde og sa til Joab: Det får gå som det vil, men la også meg få springe av sted etter kusjitten! Joab sa: Hvorfor vil du endelig gjøre det, min sønn? Du har jo ikke noe gledelig budskap som du kunne få lønn for. 23Han svarte: Det får gå som det vil, jeg springer av sted! Og Joab sa til ham: Så spring da! Da sprang Akima’as bortetter veien gjennom Jordansletten og kom forbi kusjitten. 24Imidlertid satt David mellom begge portene, og vekteren gikk på taket over porten, bortpå muren, og så utover. Da fikk han se en mann som kom løpende alene.
25Vekteren ropte og meldte det til kongen. Da sa kongen: Er han alene, så er det et gledelig budskap i hans munn. Og han kom nærmere og nærmere. 26Da så vekteren en annen mann som kom springende, og vekteren ropte til portneren og sa: Se, det kommer en mann springende alene. Kongen sa: Han kommer også med et gledelig budskap. 27Vekteren sa: Jeg synes den første løper så likt Akima’as, Sadoks sønn. Kongen sa: Det er en god mann, han kommer med et godt budskap. 28Og Akima’as ropte til kongen: Fred! Og han kastet seg på sitt ansikt til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen, i din makt! 29Og kongen sa: Står det vel til med den unge mannen - med Absalom? Akima’as svarte: Jeg så det var et stort oppstyr, da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, av sted. Men jeg vet ikke hva det var. #v.21,23. 30Kongen sa: Gå til side og stå der! Så gikk han til side og ble stående der.
David sørger over Absalom
31Se, da kom kusjitten, og han sa: Må min herre kongen motta det gledelige budskap at Herren i dag har hjulpet deg til din rett mot alle dem som hadde reist seg mot deg!
32Kongen spurte kusjitten: Står det vel til med den unge mannen - med Absalom? Kusjitten svarte: Måtte det gå min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg og vil gjøre ondt, som det gikk den unge mannen! 33Da ble kongen dypt rystet. Han gikk opp på salen over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!