1 Samuel 18
NB
18
Vennskapet mellom David og Jonatan
1Etter Davids samtale med Saul ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel. Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv. #19:1. 20:17. 2Samme dag tok Saul ham til seg, han lot ham ikke mer få vende tilbake til sin fars hus. #17:15. 3Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv. #20:8,16. 23:18. 2Sam 1:26. 21:7. 4Jonatan tok av seg den ytterkappen han hadde på, og ga den til David, likeså krigsklærne sine, ja, også sverdet og buen og beltet. 5Så dro David ut. Han bar seg klokt at i alt det Saul satte ham til. Saul satte ham over krigsmennene sine, og han var vel likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
Saul misunner David
6Så skjedde det da de kom hjem, da David vendte tilbake etter at han hadde slått filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner og med gledesrop og med musikk. #Dom 10:34. Sal 68:26. 149:3.
7Og de dansende kvinnene istemte en sang og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener! #21:10. 29:5. 2Sam 18:3. 8Da ble Saul meget vred, for dette ordet likte han dårlig. Og han sa: De har gitt David ti tusener, og meg har de gitt tusener! Nå står det bare tilbake at han får kongedømmet! 9Fra den dagen så Saul stadig skjevt til David. 10Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han profeterte* inne i huset, og David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag. Saul hadde et spyd i hånden. #16:14. 19:9,10. *under innflytelse av den onde ånd.
11Da kastet Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen. Men David bøyde seg til side for ham to ganger. #20:33. Ord 27:4. 12Saul var redd for David, for Herren var med ham, men han var veket bort fra Saul. #16:14. 28:15.
13Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen. Og han gikk foran folket både når de dro ut og når de kom inn. 14David bar seg klokt at i alt han tok seg fore, og Herren var med ham. #16:18. 17:37. 20:13. 15Da nå Saul så at han bar seg meget klokt at, ble han redd for ham. 16Men hele Israel og Juda hadde David kjær, for det var han som dro ut og dro inn foran dem.
David får Sauls datter, Mikal, til kone
17Og Saul sa til David: Se, her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Vær meg bare en tapper sønn, så du fører Herrens kriger! - For Saul tenkte: Min hånd skal ikke ramme ham, men filistrenes hånd skal ramme ham. #25:28. 4Mos 21:14.
18David svarte Saul: Hvem er jeg, og hvem er min familie, min fars ætt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn? 19Men da tiden kom at Merab, Sauls datter, skulle bli gitt til David, ble hun gitt som kone til Adriel fra Mehola. 20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han godt om det. 21Saul tenkte: Jeg vil la ham få henne, så hun kan bli til en snare for ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Og Saul sa til David: Ved min andre datter skal du i dag bli svigersønnen min. 22Og Saul bød sine tjenere: Tal hemmelig med David og si: Kongen liker deg, og alle hans tjenere har deg kjær. Derfor bør du nå bli kongens svigersønn!
23Da Sauls tjenere sa dette til David, svarte han: Synes dere at det er en liten ting å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ubetydelig mann. 24Sauls tjenere fortalte ham dette og sa: Slik sa David. 25Da sa Saul: Så skal dere si til David: Kongen krever ingen annen festegave enn hundre filister-forhuder, så han kan få hevnet seg på fiendene sine. Men Saul tenkte å felle David ved filistrenes hånd. 26Da tjenerne hans fortalte David dette, var David glad over at han skulle bli kongens svigersønn. Og før tiden ennå var ute, 27gjorde David seg i stand og dro av sted med mennene sine og slo i hjel to hundre mann blant filistrene. Og David tok deres forhuder med seg og la dem fulltallig fram for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone. 28Nå kunne Saul se og forstå at Herren var med David. Og Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Da ble Saul enda mer redd David, og Saul var Davids fiende all sin tid. 30Så dro filistrenes høvdinger ut i krigen, og så ofte de dro ut, bar David seg klokere at enn alle Sauls tjenere, og han fikk et ærefullt navn.