Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPRO">
 <div class="chapter ch26" data-usfm="PRO.26">
 <div class="label">26</div><div class="p"> 1Som sn&#248; om sommeren og som regn i h&#248;sttiden, slik passer det med &#230;re for en d&#229;re. 2Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke. 3Svepe for hesten, t&#248;mme for eselet, og riset for d&#229;renes rygg! #10:13. 19:29. 29:15. Sal 32:9. 4Svar ikke d&#229;ren etter hans d&#229;rskap, for at ikke ogs&#229; du selv skal bli ham lik! 5Svar d&#229;ren etter hans d&#229;rskap, for at han ikke skal bli vis i egne &#248;yne! 6Den som sender bud med en d&#229;re, han hogger f&#248;ttene av seg. Han m&#229; t&#229;le hard medfart. 7Visne henger benene p&#229; den lamme, likes&#229; ordspr&#229;k i munnen p&#229; d&#229;rer. 8Lik den som legger stein i slyngen, er den som gir en d&#229;re &#230;re. 9Som en torn i h&#229;nden p&#229; en drukken mann, slik er et ordspr&#229;k i d&#229;renes munn. 10Mesteren kan forme alle ting, men den som leier en d&#229;re, er lik den som leier en som g&#229;r forbi. 11Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en d&#229;re som gjentar sin d&#229;rskap. #2Pet 2:22. 12Ser du en mann som er vis i egne &#248;yne - det er mer h&#229;p for d&#229;ren enn for ham. #3:7. 29:20. Rom 12:16. 13Den late sier: Det er en l&#248;ve p&#229; veien, en l&#248;ve i gatene! #22:13. 14D&#248;ren dreier p&#229; sin hengsle, den late snur seg p&#229; sitt leie. #24:33. 15Den late stikker sin h&#229;nd i fatet, han gidder ikke f&#248;re den tilbake til sin munn. #19:24. 16Den late er mer vis i egne &#248;yne enn sju som svarer med forstand. 17Lik den som griper fatt i &#248;ret p&#229; en hund som l&#248;per forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham. 18Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper, 19er en mann som har sveket sin venn, og s&#229; sier: Jeg sp&#248;kte jo bare! 20N&#229;r det er forbi med veden, slokner ilden. Og n&#229;r baktaleren er borte, stilner tretten. 21Som kull blir til gl&#248;r, og som ved n&#230;rer ild, slik vekkes strid av en trettekj&#230;r mann. #15:18. 22Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre. #18:8. 23Som s&#248;lvbelegg p&#229; et leirkar er ildnende lepper sammen med et ondt hjerte. 24Med sine lepper skaper den hatefulle seg til, men i sitt indre gjemmer han svik. 25N&#229;r han gj&#248;r sin r&#248;st blid, s&#229; tro ham ikke! For det er sju slags avskyeligheter i hans hjerte. #Sal 28:3. Jer 9:8. Apg 16:17. 1Joh 4:1. 26Den hatefulle skjuler seg i svik, men hans ondskap blir &#229;penbart i forsamlingen. 27Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, p&#229; ham skal den rulle tilbake. #28:10. Sal 7:16. 9:16. Fork 10:8. 28En l&#248;gnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Som snø om sommeren og som regn i høsttiden, slik passer det med ære for en dåre. Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke. Svepe for hesten, tømme for eselet, og riset for dårenes rygg! Svar ikke dåren etter hans dårskap, for at ikke også du selv skal bli ham lik! Svar dåren etter hans dårskap, for at han ikke skal bli vis i egne øyne! Den som sender bud med en dåre, han hogger føttene av seg. Han må tåle hard medfart. Visne henger benene på den lamme, likeså ordspråk i munnen på dårer. Lik den som legger stein i slyngen, er den som gir en dåre ære. Som en torn i hånden på en drukken mann, slik er et ordspråk i dårenes munn. Mesteren kan forme alle ting, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dårskap. Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham. Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene! Døren dreier på sin hengsle, den late snur seg på sitt leie. Den late stikker sin hånd i fatet, han gidder ikke føre den tilbake til sin munn. Den late er mer vis i egne øyne enn sju som svarer med forstand. Lik den som griper fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham. Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper, er en mann som har sveket sin venn, og så sier: Jeg spøkte jo bare! Når det er forbi med veden, slokner ilden. Og når baktaleren er borte, stilner tretten. Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik vekkes strid av en trettekjær mann. Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre. Som sølvbelegg på et leirkar er ildnende lepper sammen med et ondt hjerte. Med sine lepper skaper den hatefulle seg til, men i sitt indre gjemmer han svik. Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For det er sju slags avskyeligheter i hans hjerte. Den hatefulle skjuler seg i svik, men hans ondskap blir åpenbart i forsamlingen. Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake. En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

सुन्नुहोस् Salomos Ordspråk 26