Johannes’ åpenbaring 6 - 인기 성경 구절

공유

Og jeg så, og se, en gulblek hest. Navnet på ham som satt på den, var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med død og ved villdyrene på jorden.

Og jeg så, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, hadde en bue. Og det ble gitt ham en krone, og han dro ut seirende og for å seire.

Da Han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds Ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd de holdt fast på.

De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, Du hellige og sannferdige, vil Du vente før Du dømmer og hevner blodet vårt på dem som bor på jorden?» Da ble det gitt en hvit kjortel til hver av dem. Og det ble sagt dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil både deres medtjenere og deres brødre som skulle bli drept som dem, var fulltallige.

En annen hest, flammende rød, dro ut. Han som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, for at folket skulle drepe hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd.

For Hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?»

Jeg så da Han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod. Stjernene på himmelen falt ned på jorden, som et fikentre som mister sine siste fikener når det blir ristet av en kraftig vind.

Da Han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: «Kom og se!» Og jeg så, og se! – en svart hest, og han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden. Jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesener, som sa: «En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar. Men gjør ikke skade på oljen og vinen.»

Så trakk himmelen seg sammen som når en bokrull blir rullet igjen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Kongene på jorden, de store menn, de rike menn, hærførerne, de mektige menn, hver slave og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene i fjellene.