Da møtte Herren Bileam og sa hva han skulle gå tilbake til Balak og si. Han gikk tilbake, og der sto Balak ved brennofferet sitt med Moabs ledere. Balak spurte: «Hva sa Herren?» Bileam svarte: «Reis deg, Balak, og hør! Hør på meg, du Sippors sønn! Gud er ikke et menneske, så Han skulle lyve, eller en menneskesønn, så Han skulle angre. Har Han noen gang sagt at Han skulle gjøre noe – uten å gjøre det? Se, jeg fikk bud om å velsigne. Han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre om på det. Han ser ikke synd eller ondskap hos Israels folk. Herren er dette folkets Gud, og Han er med dem. De roper av jubel som om de skulle feire en konge. Det var Gud som førte dem ut av Egypt. Dette folket har styrke som en villokse. Det nytter derfor ikke å forbanne dette folket, heller ikke ville noen spådom ha virkning på Israels folk. Det er bare én ting å si om dette folket: De er et tegn på hva Gud har gjort! De reiser seg som en løvinne og løfter seg som en løve. De legger seg ikke til ro før de har spist opp sitt bytte og drukket de dreptes blod.»