Versions

Cancel
 
28
1De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
2For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
3En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
4De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
5Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
6Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
7Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
8Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
9Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
10Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
11En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
12Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
13Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
14Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
15En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
16Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
17Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. {nemlig for å redde ham}
18Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
19Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
20En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
21gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
22Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
23Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
24Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
25Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
26Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
27Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, {nemlig for den fattiges nød} får mange forbannelser.
28Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.