11
Jefta blir dommer
1Jefta fra Gilead var en djerv krigsmann. Men han var sønn av en horkvinne. Hans far var Gilead. #Heb 10:32. 2Også med sin kone hadde Gilead sønner, og da konens sønner ble voksne, jaget de bort Jefta og sa til ham: Du skal ingen arvedel ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne. 3Da flyktet Jefta for brødrene sine og bosatte seg i landet Tob*. Der samlet det seg en flokk løse menn om Jefta, og de dro ut med ham på hans streiftog. #2Sam 10:6,8. *landskap i Øst-Jordan-landet. 4En tid etter begynte Ammons barn krig mot Israel. #10:8 ff.
5Da de gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead av sted for å hente Jefta fra landet Tob. 6De sa til Jefta: Kom og bli føreren vår, så vil vi ta kampen opp mot Ammons barn. 7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere da til meg nå når dere er i trengsel? 8De eldste i Gilead svarte: Det er jo derfor vi kommer til deg igjen! Du må gå med oss og kjempe mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor i Gilead. #10:18. 9Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom dere nå får meg med dere tilbake for å kjempe mot Ammons barn, og Herren gir dem i min hånd, så er det altså jeg som skal være høvding over dere! 10Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss dersom vi ikke gjør som du har sagt! #1Mos 31:50. 1Sam 12:5. Jer 42:5. Mal 2:14. 11Så gikk Jefta med de eldste i Gilead. Folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn. 12Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og sa: Er det noe mellom deg og meg, siden du kommer hit og fører krig mot mitt land?
13Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Da Israel dro opp fra Egypt, tok de mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake med det gode! #4Mos 21:24. 14Jefta sendte da igjen bud til ammonittenes konge, 15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land. #5Mos 2:9,18 ff. 16På sin ferd opp fra Egypt vandret Israel i ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj. 17Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg få dra gjennom ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj. #4Mos 20:14 ff. Jos 24:9. 18Siden vandret de i ørkenen og dro utenom Edoms land og Moabs land og kom fram øst for Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. Men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense. #4Mos 21:13. 5Mos 2:8,9. 19Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon. Og de sa til ham: La oss få dra gjennom ditt land, så vi kan komme dit vi skal! #4Mos 21:21 ff. 5Mos 2:26 ff. 20Men Sihon hadde ikke så stor tillit til Israel at han torde la dem dra gjennom landet sitt. Han samlet alt folket sitt, og de slo leir i Jahsa, og så gikk de til angrep på Israel. 21Men Herren, Israels Gud, ga Sihon og alt folket hans i Israels hånd. De slo dem, og Israel inntok hele det landet som tilhørte amorittene, det folket som bodde der. 22Hele amorittenes land inntok de, like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23Slik har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel. Og nå vil du ta deres land til din eiendom? 24Er det ikke så, at det som din gud Kamosj lar deg få, det tar du i eie, og alt det Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie? #4Mos 21:29. 1Kong 10:7. 25Er vel du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem? #4Mos 22:2. Jos 24:9. Mika 6:5. 26Nå har Israel bodd tre hundre år i Hesjbon og byene som tilhører det, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder. Hvorfor har dere da ikke tatt dem tilbake i hele denne tiden? 27Jeg har ikke gjort deg noe ondt. Men du gjør nå urett mot meg ved å angripe meg. Herren, han som er dommer, han skal dømme i dag mellom Israels barn og Ammons barn. #1Mos 16:5. 18:25. 31:53. 1Sam 24:16. 28Men ammonittenes konge hørte ikke på det som Jeftas sendebud bar fram til ham.
Jeftas løfte
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro fram gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispa i Gilead. Og fra Mispa i Gilead dro han fram mot Ammons barn. #3:10. 6:34.
30Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd, 31da skal den første som går ut av døren i mitt hus og kommer imot meg når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, høre Herren til. Jeg skal ofre ham som brennoffer*. #3Mos 18:21. *menneskeofring var forbudt i loven. 32Så dro Jefta fram mot Ammons barn og kjempet mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
33Han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bort mot Minnit, tjue byer, og helt til Abel-Keramim. Det ble et stort mannefall, og Ammons barn ble ydmyket under Israels barn. #8:28. Jer 32:4.
Jeftas datter
34Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, kom hans datter ut imot ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn, han hadde ingen sønn eller datter uten henne. #1Sam 18:6.
35Med det samme Jefta fikk se henne, flerret han klærne sine og sa: Å min datter! For en sorg du volder meg, og for en ulykke du fører over meg! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake. #4Mos 30:3. 5Mos 23:21. Fork 5:3,4. 36Da sa hun til ham: Far, har du gjort et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovt, siden Herren lot deg få hevn over fiendene dine, Ammons barn. 37Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be deg om: La meg være fri i to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner. 38Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder. Hun gikk av sted med venninnene sine og gråt over sin jomfrustand på fjellene. 39Da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter det løfte han hadde gitt, og hun visste ikke av mann. Så ble det en skikk i Israel: 40År for år går Israels døtre av sted for å minnes Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.
Loading reference in secondary version...