24
1Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt. 2Men de fant stenen veltet fra graven, 3og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme. 4Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon; 5og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde? 6Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa 7at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag! 8Da kom de hans ord i hu. 9Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene, 11og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke. 12Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
13Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
14og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. 15Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; 16men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. 17Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. 18Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? 19Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, 20og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. 21Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog(-)med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. 22Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, 23og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; 24og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. 25Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! 26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? 27Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. 28Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. 29Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. 30Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; 31da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem. 32Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss? 33Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: 34Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! 35Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
37Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. 38Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? 39Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. 40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. 41Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete? 42Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake, 43og han tok det og åt for deres øine. 44Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig. 45Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. 46Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag, 47og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48I er vidner om dette. 49Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
50Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
51og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen. 52Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, 53Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
Loading reference in secondary version...