Salmene 119
119
Guds ord og bud
1Salig er den som er hel i sin ferd
og følger Herrens lov. #1,1ff
2Salige er de ¬som holder hans lovbud
og søker ham av hele sitt hjerte,
3de som ikke gjør urett,
men vandrer på hans veier.
4Du har gitt dine påbud
for at de skal holdes nøye.
5Å, om mine fottrinn ble faste,
så jeg kunne holde ¬dine forskrifter.
6Jeg skal ikke bli til skamme
når jeg gir akt på alle dine bud.
7Jeg priser deg ¬av et oppriktig hjerte
når jeg lærer å kjenne
dine rettferdige dommer.
8Dine forskrifter vil jeg holde,
du må ikke rent forlate meg!
9Hvordan kan den unge
holde sin sti ren?
Ved å holde seg til dine ord.
10Jeg søker deg ¬av hele mitt hjerte,
la meg ikke fare vill,
bort fra dine bud!
11I hjertet gjemmer jeg ditt ord,
så jeg ikke skal synde mot deg.
12Herre, lovet være du!
Lær meg dine forskrifter!
13Med mine lepper regner jeg opp
alle dommene fra din munn.
14Når jeg vandrer ¬etter dine lovbud,
er jeg glad ¬som om jeg hadde all rikdom.
15Jeg vil grunne på dine påbud
og tenke på dine stier.
16Dine forskrifter ¬er min lyst og glede,
jeg glemmer ikke dine ord.
17Gjør vel mot din tjener,
så jeg kan leve ¬og holde dine ord!
18Lukk opp mine øyne, ¬så jeg kan se
de underfulle ting i din lov.
19Jeg er en gjest på jorden,
skjul ikke dine bud for meg! #39,13+
20Min sjel fortæres stadig
av lengsel etter dine dommer.
21Du har truet de frekke, ¬forbannede,
som farer vill ¬og bryter dine bud. #5 Mos 27,26; Gal 3,10
22Ta spott og ringeakt bort ¬fra meg,
for jeg holder dine lovbud.
23Om høvdinger sitter ¬og rådslår mot meg,
grunner din tjener ¬på dine forskrifter.
24Ja, dine lovbud ¬er min lyst og glede,
det er de som gir meg råd.
25Jeg ligger hjelpeløs i støvet.
Hold meg i live etter ditt ord!
26Jeg fortalte om mine veier,
og du svarte meg.
Lær meg dine forskrifter!
27La meg skjønne den vei ¬dine påbud viser!
Jeg vil grunne på dine under.
28Bittert gråter jeg av sorg.
Reis meg opp etter dine ord!
29Hold meg langt borte ¬fra løgnens vei
og unn meg i nåde din lov!
30Troskapens vei har jeg valgt,
dine dommer har jeg for øye.
31Jeg holder fast ved dine lovbud.
Herre, la meg ikke ¬bli til skamme!
32Jeg vil løpe den vei ¬dine bud viser,
for du frir mitt hjerte fra angst.
33Herre, lær meg ¬dine forskrifters vei,
så vil jeg følge den ¬helt til slutt.
34Gi meg forstand, ¬så jeg følger din lov
og holder den ¬av hele mitt hjerte!
35La meg gå på den sti ¬dine bud viser,
for jeg har min glede i den.
36Bøy mitt hjerte til dine lovbud
og ikke til ussel vinning! #141,4
37Vend mine øyne bort fra svik,
hold meg i live på din vei!
38Stadfest ditt ord for din tjener,
så jeg kan ha age for deg.
39Ta bort den vanære jeg frykter,
for dine dommer er gode!
40Se, jeg lengter ¬etter dine påbud,
hold meg i live ved din rettferd!
41Herre, la din miskunn og frelse
komme til meg etter ditt ord.
42Så kan jeg svare dem ¬som håner meg,
for jeg stoler på ditt ord.
43Ta da ikke sannhetens ord ¬fra min munn,
for jeg venter på dine dommer.
44Så vil jeg i all fremtid
stadig holde din lov.
45La meg ferdes i åpent land,
for jeg spør etter dine påbud! #118,5+
46Jeg vil tale for konger ¬om dine lovbud,
og jeg skal ikke bli til skamme. #Matt 10,18f
47Jeg har min glede i dine bud,
og jeg elsker dem.
48Jeg løfter mine hender
til dine bud, som jeg elsker,
og grunner på dine forskrifter.
49Kom i hu ditt ord til din tjener!
Du har jo gitt meg håp.
50Dette er min trøst i nøden,
at ditt ord holder meg i live.
51De frekke spotter meg stadig,
men jeg har ikke bøyd av ¬fra din lov.
52Jeg minnes dine dommer ¬fra gammel tid;
Herre, da finner jeg trøst.
53Jeg er grepet ¬av brennende harme
mot de onde ¬som svikter din lov.
54Dine forskrifter ¬er blitt til sanger for meg
i det hus hvor jeg bor ¬som fremmed.
55Jeg minnes ditt navn ¬om natten, Herre,
og holder meg til din lov.
56Slik er det blitt for meg
at jeg følger dine påbud.
57Herren er min lodd og del;
jeg har sagt ¬at jeg vil holde dine ord. #16,5+
58Jeg bønnfaller deg ¬av hele mitt hjerte:
Vær meg nådig etter ditt ord!
59Jeg har grunnet på min ferd
og vendt meg til dine lovbud.
60Jeg dryger ikke, ¬men skynder meg
med å holde dine bud.
61De gudløses snarer ¬slynger seg om meg,
men jeg har ikke glemt din lov.
62Midt på natten ¬står jeg opp og priser deg
for dine rettferdige dommer. #42,9
63Jeg holder meg til alle ¬som frykter deg,
og som følger dine påbud.
64Jorden er full av din miskunn, ¬Herre.
Lær meg dine forskrifter! #33,5
65Herre, etter ditt ord
har du gjort vel mot din tjener.
66Gi meg kunnskap ¬og god forstand,
for jeg tror på dine bud!
67Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill,
men nå holder jeg meg ¬til ditt ord.
68Du er god, og du gjør godt.
Lær meg dine forskrifter!
69De frekke har svertet meg ¬med løgn,
men jeg holder helhjertet ¬dine påbud.
70Deres hjerte er fett og sløvt,
men jeg har min lyst i din lov. #17,10
71Det var godt for meg ¬at jeg ble ydmyket,
så jeg kunne lære ¬dine forskrifter.
72For meg er loven ¬som du forkynner,
bedre enn tusen stykker gull ¬og sølv. #19,11+
73Dine hender har skapt ¬og formet meg.
Gi meg innsikt, ¬så jeg lærer dine bud. #139,13
74De som frykter deg, ¬skal se meg med glede,
for jeg venter på ditt ord. #34,3
75Herre, jeg vet ¬at dine dommer er rette;
i trofasthet ¬har du ydmyket meg.
76La din godhet være min trøst
etter ditt ord til din tjener!
77La meg møte din miskunn, ¬så jeg kan leve,
for din lov er min lyst og glede.
78La de frekke bli til skamme,
de som lyver på meg ¬og gjør meg urett.
Jeg grunner på dine påbud.
79La de gudfryktige ¬vende seg til meg,
de som kjenner dine lovbud.
80La meg følge dine forskrifter ¬av hele mitt hjerte,
så jeg ikke blir til skamme.
81Min sjel fortæres av lengsel
etter din frelse,
og jeg venter på ditt ord.
82Mine øyne lengter etter ditt ord,
og jeg spør: ¬«Når vil du trøste meg?»
83For jeg er blitt ¬som en tørr skinnsekk;
men dine forskrifter ¬glemmer jeg ikke.
84Hvor lenge ¬skal din tjener vente?
Når vil du dømme
dem som forfølger meg? #39,6.12+
85De frekke ¬som ikke holder din lov,
graver fallgraver for meg.
86Alle dine bud er pålitelige.
Hjelp meg mot dem ¬som forfølger meg med løgn.
87De har nesten gjort ¬ende på meg ¬her i landet,
men jeg svikter ikke ¬dine påbud.
88Du som er trofast, ¬hold meg i live,
så vil jeg følge ¬de lovbud du har gitt.
89I evighet, Herre, varer ditt ord,
det står fast i himmelen. #Jes 40,8; Luk 21,33
90Din trofasthet varer ¬fra slekt til slekt;
du har grunnlagt jorden, ¬og den står fast.
91Etter din ordning ¬står den fremdeles,
for alle ting må tjene deg.
92Hvis ikke din lov ¬var min lyst og glede,
gikk jeg til grunne i min nød.
93Aldri glemmer jeg dine påbud,
for ved dem ¬har du holdt meg i live.
94Frels meg, for jeg tilhører deg!
Jeg spør etter dine påbud.
95De gudløse ligger på lur
og vil gjøre ende på meg.
Jeg akter på dine lovbud. #56,7+
96Jeg har sett at alt tar slutt,
hvor fullendt det enn er,
men ditt bud har ingen grense.
97Å, hvor høyt jeg elsker din lov,
hele dagen grunner jeg på den.
98Dine bud gjør meg visere ¬enn mine fiender,
for dem har jeg alltid hos meg.
99Jeg har større innsikt ¬enn alle mine lærere,
for jeg grunner på dine lovbud.
100Jeg skjønner mer enn de gamle,
for jeg følger dine påbud.
101Jeg holder min fot ¬fra hver ond sti,
så jeg kan ta vare på ditt ord.
102Jeg har ikke veket ¬fra dine dommer,
for du har lært meg opp.
103Å, dine ord er søte for ganen,
bedre enn honning ¬for min munn. #19,11+
104Av dine påbud får jeg forstand,
derfor hater jeg alle falske stier. #19,8
105Ditt ord er en lykt for min fot
og et lys på min sti. #Ordsp 6,23; 2 Pet 1,19
106Jeg har sverget ¬– og det har jeg holdt –
å følge dine rettferdige ¬dommer.
107Dypt er jeg nedbøyd, Herre,
hold meg i live etter ditt ord!
108Ta vel imot mitt sangoffer, ¬Herre,
og lær meg dine dommer! #19,15+
109Jeg går stadig med livet ¬i hendene,
men har aldri glemt din lov.
110De gudløse setter snarer ¬for meg,
men jeg vildrer meg ikke vekk ¬fra dine påbud.
111Dine lovbud ¬er min eiendom for alltid;
ja, de gleder mitt hjerte.
112Etter dine forskrifter ¬retter jeg meg,
og det vil jeg alltid gjøre,
helt til siste stund.
113Ustadige mennesker hater jeg,
men jeg elsker din lov.
114Du er mitt skjold og vern;
jeg venter på ditt ord.
115Vik fra meg, dere som gjør ondt!
Jeg vil holde min Guds bud.
116Hold meg oppe etter ditt ord,
så jeg kan få leve!
La ikke mitt håp bli til skamme!
117Støtt meg, så jeg kan bli frelst
og stadig ha dine forskrifter ¬for øye!
118Alle som farer vill,
bort fra dine forskrifter,
viser du fra deg, ¬for de tenker på svik.
119Alle onde i landet ¬fjerner du som slagg;
derfor elsker jeg dine lovbud.
120Mitt legeme skjelver ¬av redsel for deg;
jeg frykter for dine dommer.
121Jeg har gjort rett ¬og rettferdighet.
Overgi meg ikke ¬til undertrykkerne!
122Gå god for din tjener, ¬så det går ham vel.
La ikke de frekke ¬underkue meg!
123Jeg ser med lengsel ¬etter din frelse
og etter ditt rettferdige ord.
124Grip inn i troskap ¬mot din tjener
og lær meg dine forskrifter!
125Jeg er din tjener; gi meg innsikt,
så jeg kan skjønne dine lovbud!
126Det er tid for Herren ¬til å gripe inn;
for de har brutt din lov.
127Jeg elsker dine bud
mer enn gull, ja, fint gull.
128Derfor retter jeg meg
etter alle dine påbud,
jeg hater alle falske stier.
129Underfulle er dine lovbud,
derfor tar jeg vare på dem.
130Dine ord gir lys ¬når de åpner seg,
de gir uerfarne innsikt.
131Begjærlig åpner jeg munnen,
for jeg lengter etter dine bud.
132Vend deg til meg ¬og vær meg nådig!
Det er rett mot dem ¬som elsker ditt navn.
133Gjør mine fottrinn faste ¬ved ditt ord,
la ingen urett få makt over meg! #1 Mos 4,7; Sal 19,14
134Fri meg fra menneskers vold,
så vil jeg holde dine påbud.
135La ditt ansikt lyse ¬over din tjener,
og lær meg dine forskrifter! #119,135 la ditt ansikt lyse [4,7.]#80,4+
136Tårene strømmer fra mine øyne
fordi folk ikke holder din lov.
137Rettferdig er du, Herre,
og rettvise er dine dommer. #5 Mos 32,4
138Du gav dine lovbud i rettferd
og i din store trofasthet.
139Jeg fortæres av brennende iver,
fordi mine fiender ¬har glemt dine ord. #69,10+
140Lutret og rent er ditt ord,
din tjener elsker det. #12,7+
141Liten og foraktet er jeg,
men dine påbud ¬glemmer jeg ikke.
142Din rettferd er en evig rettferd,
og din lov er sannhet.
143Nød og trengsel ¬har rammet meg,
men dine bud er min lyst ¬og glede.
144Dine lovbud er alltid rette.
Gi meg innsikt, så jeg kan leve.
145Jeg roper av hele mitt hjerte, ¬Herre.
Svar meg, så vil jeg følge ¬dine forskrifter!
146Jeg roper til deg. Frels meg,
så vil jeg holde dine lovbud!
147Før daggry roper jeg ¬om hjelp
og venter på dine ord. #5,4
148Jeg ligger våken i nattevaktene
og grunner på ditt ord. #63,7
149Herre, du som er trofast,
hør når jeg roper,
hold meg i live ¬etter dine dommer!
150Nå kommer de ¬som skamløst forfølger meg,
de som holder seg langt ¬fra din lov.
151Men, Herre, du er nær,
alle dine bud er sannhet.
152Av dine lovbud ¬har jeg lenge forstått
at du har fastsatt dem for evig.
153Se min nød og fri meg ut!
For jeg har ikke glemt din lov.
154Før min sak og forløs meg,
hold meg i live etter ditt ord!
155Langt borte fra frelsen ¬er de gudløse,
for de spør ikke ¬etter dine forskrifter.
156Stor er din barmhjertighet, ¬Herre,
fell din dom og la meg leve!
157Mange forfølger meg ¬og står meg imot;
men jeg viker ikke ¬fra dine lovbud.
158Jeg ser med avsky på de troløse,
som ikke gir akt på ditt ord.
159Se, jeg elsker dine påbud!
Herre, du som er trofast, ¬hold meg i live!
160Summen av dine ord ¬er sannhet,
evig er all din rettferdige dom.
161Om stormenn forfølger meg ¬uten grunn,
så har jeg age for ditt ord ¬i mitt hjerte.
162Jeg gleder meg over ditt ord,
lik en som fører bort stort bytte.
163Jeg hater og avskyr løgn,
og jeg elsker din lov.
164Sju ganger om dagen ¬priser jeg deg
for dine rettferdige dommer.
165De som elsker din lov, ¬har fred og lykke,
ingen ting får dem til å snuble.
166Jeg setter mitt håp til din frelse, ¬Herre;
jeg har levd etter dine bud.
167I mitt sinn ¬tar jeg vare på dine lovbud,
ja, jeg elsker dem høyt.
168Dine bud og forskrifter ¬har jeg holdt;
du kjenner alle mine veier.
169La mitt klagerop ¬komme fram for deg, Herre,
gi meg innsikt etter ditt ord!
170La min inderlige bønn ¬komme fram for deg,
redd meg etter ditt ord!
171Fra mine lepper ¬skal lovsangen strømme,
for du lærer meg ¬dine forskrifter.
172Jeg skal synge om dine ord,
for alle dine bud er rettferdige.
173Kom meg til hjelp ¬med din hånd,
for jeg har valgt dine påbud.
174Jeg lengter etter din frelse, ¬Herre,
din lov er min lyst og glede.
175La meg leve, ¬så skal jeg prise deg,
la meg få hjelp av dine dommer.
176Jeg har gått meg vill ¬som en bortkommen sau.
Let etter meg, din tjener,
for jeg har ikke ¬glemt dine bud. #Jes 53,6; Jer 50,6; Esek 34,5f
Currently Selected:
Salmene 119: N78BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).