Matteus 20:1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16

For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.

Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården.

Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget.

Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere.

Og de gikk av sted. På ny gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan.

Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen?

De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården.

Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.

De som var leid ved den ellevte time, kom da fram og fikk en denar hver.

Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.

Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden

og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete!

Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar?

Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.

Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?

Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.