Apostlenes gjerninger 4
4
Peter og Johannes i fengsel
1Mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og saddukeerne over dem. 2De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesus. #23:8. Matt 22:23. 3De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag. For det var alt blitt kveld. #5:18. 12:1. 4Men mange av dem som hadde hørt Ordet, kom til troen. Og tallet på mennene kom opp i omkring fem tusen. 5Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem.
6Blant dem var Annas, ypperstepresten, og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt. #Matt 26:3. Luk 3:2. Joh 18:13. 7De stilte dem fram midt iblant seg og spurte: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette? #Matt 21:23.
Peter vitner for Rådet
8Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: Folkets rådsherrer og Israels eldste! #13:9. Luk 12:11,12. 9Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og skal svare for hva han er blitt helbredet ved, #Joh 10:32,38. 10så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud reiste opp fra de døde - ved ham står denne mannen helbredet for øynene deres. #3:6,16. 11Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. #Sal 118:22. Matt 21:42. Mark 9:12. 1Pet 2:4,6,7. 12Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved. #Matt 1:21. Joh 1:12. 1Tim 2:5. 13Men da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå ved deres side, kunne de ikke si imot. 15De sendte dem da ut av rådssalen og begynte å samrå seg, 16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et tydelig tegn er skjedd ved dem. Det kan vi ikke nekte. #Joh 11:47. 17Men for at dette ikke skal utbre seg enda mer blant folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mer å tale til noe menneske i dette navnet. 18Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn. #5:28. 19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! #5:29. 20For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt. 21De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd. 22For mannen som dette helbredelsestegnet var skjedd med, var mer enn førti år gammel.
Menighetens bønn om hjelp
23Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, #1Mos 1:1 ff. 2Mos 20:11. Sal 146:6. 25du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er? #Sal 2:1,2. 26Jordens konger steg fram, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede. #Sal 31:14.# 27Ja, i sannhet! I denne byen samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, #Sal 2:1,2. Luk 23:11,12. 28for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje. #2:23. 29Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, 30idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. 31Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. #2:4. 16:26. Fil 1:14.
Samhold i menigheten
32Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. #2:44,45. 33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. #v.2. 1:22. 2:24. 17:18. 26:23. 1Kor 15:20. 34Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, 35og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. #6:1. 5Mos 15:11. Jes 58:7. 36Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn. #9:27. 11:22 ff. 12:25. 37Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Currently Selected:
Apostlenes gjerninger 4: NB
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Norsk Bibel AS