ከ{{ምዕራፍ}} ታዋቂ የመጽሐፍ ቅዱስ ጥቅሶች

ያጋሩ

Israelittene, eller hebreerne som de også ble kalt, hadde to jordmødre. Den ene het Sjifra, og den andre het Pua. Kongen i Egypt sa til disse to: «Når dere hjelper kvinnene som skal føde, skal dere se etter om det er en gutt. Gutter skal dere drepe, men hvis det er en jente, skal dere la henne leve.» Men jordmødrene gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem. De hadde respekt for Gud og lot guttebarna leve. Etter en stund kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere latt guttebarna leve?»

Derfor satte egypterne slavevoktere over dem for å undertrykke dem med tunge oppgaver. De bygde opplagsbyene Pitom og Ramses for farao. Men jo mer egypterne undertrykte Israels barn, desto flere ble de og bredte seg utover. Egypterne var redde for dette folket og la derfor hardt slavearbeid på dem. De måtte jobbe med leire, murstein og gjøre all slags slavearbeid på markene. Egypterne gjorde livet surt for israelsfolket fordi de tvang dem til å gjøre dette.

Jordmødrene sa til farao: «Disse kvinnene er ikke som de egyptiske kvinnene. De er så sterke at de føder før jordmødrene kommer til dem.» Derfor lot Gud det gå godt for jordmødrene, og folket ble større og enda mektigere. Fordi jordmødrene hadde respekt for Gud, sørget Han for at det gikk godt for dem og deres hjem. Så befalte farao hele folket: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.»

Etter hvert døde Josef og alle brødrene hans, ja hele det slektsleddet. Men barna deres fikk også mange barn, og de ble etter hvert veldig mange. Slik ble Egypt fullt av israelitter. Etter mange år fikk landet en ny konge, en som ikke kjente til Josef. Han sa til folket sitt: «Se, Israels folk er større og mektigere enn oss. Kom, la oss være smarte så de ikke blir enda flere. For om det skulle bryte ut krig, kunne de slå seg sammen med fiendene våre, kjempe mot oss og så dra fra landet.»